For noen år siden skaffet vi oss et lite hus ute ved kysten. I det øyeblikket jeg går over terskelen der, senkes skuldrene, og jeg kjenner på en salig lykkefølelse som ikke helt lar seg forklare.
På veggen henger noen tegninger som barna har gjort i en annen tid, og bildet av pappa. Ja, selvom han er borte nå, hilser jeg på ham hver gang.
Jeg setter kaffen på kok og åpner kjøkkenskapet for å hente meg en kopp. Jeg velger helst de små koppene fra studietiden somer er godt over tredve år siden nå ( hjelp) Det fins en gammel emalje kasserolle som jeg har berget fra søppeltippen, og en dårlig mixer som jeg kan være bra å ha. Ute i gangen står et par gulnede støvler og flere strikkede gensere som vi aldri bruker. Hytta er blitt boden vår, og alt det vi kanskje kan få bruk for, eller ikke syns er fint nok for å ha hjemme, havner her. På min mors hytte møter jeg noe annet. Der finner jeg skjeve keramikkvaser som jeg produsert i valgfag i åttende klasse. På veggen henger en rye i orange og brunt som ingen liker, men den er laget av en slekting så... Skal jeg ut kan jeg ta en av de gamle sailorjakkene til mamma og pappa som mest minner om gamle grilldresser laget av et plastaktig materiale.
Hvorfor er vi så glade i alt dette skjeve og rare, det som ikke passer inn, det som skulle ha vært kasta for lenge siden? Å komme inn i en hytte som har stått der en stund, en generasjon eller to, kjennes veldig personlig. Den forteller så tydelig en historie om menneskene som har vært der, og som har elsket å være der.
Så har vi hytteboka som det skrives i hver gang. Historiene om hvem som var der, og hva vi gjorde. Hvordan turene var, og været, nesten det viktigste av alt.
Forrige gang vi var på hytta regnet det så mye at det i hytteeboka sto: Vi har ikke gjort noen ting. Det ble en deilig lørdag da jeg kunne få lese ferdig biografien om Sigrid Undset på 400 sider. Da jeg i et øyeblikk kikket opp fra boka, så jeg at det hang tråder av støv ned fra taket. Det fikset vi jo lett med støvsugeren. Alt vel, så hadde vi gjort nytte for oss denne gangen også.
For meg er et besøk på hytta " mental restaurering"
God helg i boden din, eller hvor du enn måtte befinne deg.
