I boka " Alt det vi ikke ser" møter vi mange ulike mennesker: Alle med sitt utseende, sin historie, sitt drama, sine egenskaper. Jeg har etterhvert blitt så godt kjent med de at jeg har måttet minne meg selv på å presentere dem for leseren også.
Leseren skal jo oppleve historien gjennom personenen, og da er det nødvendig å kunne se dem for seg, ja rett og slett kjenne dem litt. En måte å presentere disse mennesken på, er å la andre i historien beskrive dem. Og når karakterene begynner å leve sitt eget liv på papiret, da rocker det.
Her skal du få et par eksempler på personbeskrivelser hentet fra to ulike noveller.
Hun var kledd i sort, håret var mørkt, øynene sortmalte. Fra der han sto, så det ut som to sortmalte hull i det ellers så hvite ansiktet. Munnen var malt i en tomatrød farge: Hun både vill og ville ikke bli sett. Han sto der bak gjemmestedet sitt, rødmende og med bankende hjerte. ( hentet fra novellen " Skrittene i oppgangen")
Kremene som Randi hadde brukt, klarte ikke å dekke over rødheten i det pløsete ansiktet. Sminken rundt øynene hadde rent utover, og øynene avslørte flere sprengte blodkar. Det eneste som så nytt og friskt ut på denne kvinnen var den tydelig nylagte leppestiften og det lange bølgende brune håret. Dette hadde hun sett før, og alle tegnene ble bekreftet da hun så hvordan Randi skalv på hendene mens hun skjenket kaffe i to krus.( hentet fra novellen " Blodspor")
